Del 1: EN PRESIDENT MED PLANER

En gang var han Europas fotballkonge. Som Europas fotballpresident vil Michel Platini reformere europeisk fotball. Men ikke uten kritikk og kontrovers.

Mai 1973. Verdenspressens øyne er rettet mot Washington DC hvor Richard Nixon endelig påtar seg ansvaret – men ikke skylda – for Watergate-skandalen. Led Zeppelin avslutter sin europaturne der de har sunget «Stairway to heaven» inn i hjertene til tenåringsjentene. Robert Plant og Jimmy Page pakker instrumentene og slengbuksene og flytter turneen til USA, for å skape noen meliodiøse høydepunkter i et land i politisk splittelse og dyp krise. På Stade Marcel Picot det industrialiserte Lorraine i nordøst-Frankrike – langt fra turistbrosjyrenes poetiske beretninger om kulinariske opplevelser i Lyon, vinrankene rundt Bordeaux, romantiske Paris eller den solfylte Rivieraen – gir Nancy-trener Antoine Redin en viktig beskjed til en 17-årig midtbanespiller:

«Michel, du skal starte».

BEGYNNELSEN

Med Nancys hvite drakt med nummer elleve på ryggen finner Michel Platini sin plass på venstrekanten mot Nimes. Det er ikke noe George Best-hysteri rundt Platini i Frankrike – une nation des panseurs, politique et culture – og få beretninger fra kampen er tilgjengelig i dag. Men med Platini hadde franske fotballelskere fått en som kunne føre arven etter Raymond Kopa og Just Fontaine videre.

Nixon går av som amerikansk president året etter med ordene «bare om du har vært i den dypeste dal, kan du vite hvor fantastisk det er på det høyeste fjell», og Platini – fortsatt under amatørkontrakt – sliter med skader. Etter Montreal-OL i 1976 får han proffkontrakt med Nancy, og med nummer ni på ryggen skriver han seg in i historiebøkene til den lille franske klubben da han avgjør cupfinalen mot Nice i 1978 med kampens eneste mål. Cupggullet er klubbens første tittel, og for første – men ikke siste – gang han går opp trappa til ærestribunen for å motta en pokal på Parc des Princes.

DEN FØRSTE POKALEN: Som Nancy-kaptein vinner Michel Platini sin første tittel i 1978.

DEN FØRSTE POKALEN: Som Nancy-kaptein vinner Michel Platini sin første tittel i 1978.

Karrieren går videre til Saint-Etienne – en by som gjorde seg stor på våpen-produksjon – og Platini skyter les Verts – de grønne – tilbake til toppen av fransk fotball. Helt siden han før avreise til VM i Argentina lurte to frispark inn bak Dino Zoff under en vennskapslandskamp i Napoli (det ene ble annullert da dommeren ikke hadde blåst), var han fulgt av italienske storklubber. I 1982 sikrer Fiat-eide Juventus franskmannens underskrift. Med Platini som motor i et lag skrudd sammen av italienske VM-vinnere fra 1982, og Polens store stjerne, Zbigniew Boniek, vinner Juventus sju titler.

NAPOLEON

Etter spillerkarrieren tar han over som fransk landslagssjef og fører laget gjennom kvalifiseringen til EM i Sverige uten tap. Frankrike er storfavoritter, men blir slått ut i åpningsrunden. Platini går av. Som sjef for organisasjonskomiteen for VM i Frankrike i 1998, får ha se Frankrike nå den øverste fotballtopp da Zinedine Zidane stanger inn to må, og Emmanuel Petit ett i finalen mot Brasil. Frankrike er verdensmester.

Og veien går inn i FIFA-systemet, og selv om Frankrike etter VM-triumfen på hjemmebane er en fotballstormakt, har landet alltid satt sine idrettsorganisatorer høyere enn -utøvere.

FØLGER FRANSKE FOTSPOR: Platini preger internasjonal idrett, som mange franskmenn før ham.

FØLGER FRANSKE FOTSPOR: Platini preger internasjonal idrett, som mange franskmenn før ham.

Etter å ha slått svenske Lennart Johansson med nærmest minste mulige margin i kampen om å bli UEFA-president i Düsseldorf 26. januar 2007, får han nøklene til presidentkontoret i UEFAs hovedkvarter i Nyon i Sveits, og trår inn i rekken av store, franske idrettspolitikere. FIFA, UEFA, de moderne olympiske leker og fotballens europacup ble alle igangsatt av en franskmann.

Og selv om skjorta ikke henger utenpå buksa, og strømpene ikke dingler rundt anklene lenger, har han taklet situasjonen som sjef på kontoret i Nyon, som han gjorde det som sjef på stadion i Nancy. Med øye for mål, men også men en del sleivspark.

Per Ravn Omdal tjenestegjorde i 10 år som visepresident under Johansson, og går langt i å innrømme at UEFA ble veldig opptatt av å telle penger i en periode da inntektene økte dramatisk. I hans første UEFA-år genererte Tyskland-EM i 1988 60 millioner kroner. Fjorårets sluttspill i Sveits og Østerrike sikret UEFA inntekter opp mot 8 milliarder. Lederne i de internasjonale idrettsorganene hadde omtrent like godt rykte som Richard Nixon, og Norge støttet Johansson. Men nå har pipa fått en annen lyd.

Platini har gjort en formidabel jobb. Han gikk til valg på endre kvalifiseringssystemet til Champions League, endre UEFAs interne oppbygning og viktigst: UEFA skal sette fotballen først. Valgløftene har han holdt og har gått i dialog med klubbene, som hans første utfordring, sier han.

STØTTER SJEFEN: Per Ravn Omdal (t.h.) og Norge støttet i utgangspunktet Platinis motstander.

STØTTER SJEFEN: Per Ravn Omdal (t.h.) og Norge støttet i utgangspunktet Platinis motstander. Nå står han bak franskmannen.

I en periode etter EU-dommen i Bosman-saken – som la det gamle overgangssystemet i grus – lå UEFA i skyttergravene med EU, i tillegg til å forsøke å stogge en europeisk superliga av kontinentets storklubber. Platini har fått innpass både i politiske organer og hos eliteklubbene.

Fra kontoret sitt i Nyon har han utsikt over den vakre Genevesjøen. Han ser helt hjem til Frankrike og opp på Mont Blanc – Europas høyeste fjell. Med Napoleon som forbilde – en annen franskmann med italienske aner som drev europeiske forsvar til vanvidd – og en enorm kontakflate, i fotballen og poltikken, har Platini gått til verks.

Tre hovedpunkter presidenten jobber med:

*Nytt overgangssystem for yngre spillere

*Mer penger generert av UEFA-turneringene skal tilfalle grasrota

*Økonomisk regulering av europeiske klubber

Reklamer

4 thoughts on “Del 1: EN PRESIDENT MED PLANER

  1. Det er vanskelig å følge kjøret i UEFA fra utsiden, men som fotballsupporter er det gledelig å lese at Omdal, som var motstander av Platini tidligere, er så positiv og rosende.

    Platini har jo ikke akkurat gjort seg populær i England med en del av utsagnene sine, men når Omdal tyr til superlativene som han gjør her tyder det på at valgene Platini gjør er til gode for fotball-Europa.

  2. Upopulær i pressen i England er ikke vanskelig å bli. De har med å behandle kritikk på en litt spesiell måte. Litt rart, de selverklærte verdensmesterne i humor greier føler seg kollektivt såra og vonbroten når noen kritiserer dem. I stedet burde engelskmenna se på saken, og den er klar: Fotball kan ikke fortsette slik. PL er ødelagt av at de fire store har sikret de fire topplassene. Når de samme lagene preger CL, så er noe av konkurranseaspektet borte. Og det er ikke bra for fotballen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s